Utenom børs: Lever vi i et multivers?

22.10.2017 – Vi har i dag hos Aksjeanalyser.com latt børs og aksjer være, og ønsker i dag heller å dele noen tanker rundt de virkelig store tingene i verden og universet , eller kanskje universene, vi alle lever sammen i… 
 
I en tid og samfunn vi alle lever i her på denne lille jordkloden, og hvor grådighet og ondskap ingen ende vil ta, og det kriges og drepes, og kjempes for makt og kontroll og hvor grådigheten ingen ende tydeligvis har…
 
Ja så kan det kanskje være på sin plass og tid og sted og se opp i mot den vakre stjernehimmelen og ut i universet vårt, og la naboen heller få bare ha en slik flott Tesla, eller bare akseptere at det var ikke du som fikk opprykk til avdelingssjefstillingen, eller det var ikke du som ble valgt til russepresident på skolen din i år…
 
Ja vi tar i dag hos Aksjeanalyser.com og retter nesen og øynene opp mot det fantastiske universet, eller universene kanskje? ..Vi alle er en del av!

Ta godt vare på hverandre alle sammen, og prøv å se ting i et ‘litt større perspektiv’!

 

Verdensrommets størrelse

Det at verdensrommet er så vanvittig stort kan være skremmende, kanskje spennende og litt mystisk. Å i hele tatt forsøke å forestille seg størrelsen på verdensrommet er vanskelig.

Kan vi noen gang finne ut av hvor stort det er? Hva har vi klart å måle?

Vi har beregnet at det observerbare universet er 13,7 milliarder år gammelt og begynte ved Big Bang. Det har nå en radius på 46.5 milliarder lysår i alle retninger fra jorden. At det er observerbart betyr ikke at vi faktisk kan se det med for eksempel et teleskop, men at det er så nært at man enten kan måle eller regne seg ut til at det finnes. (Det er et uttrykk for at strålingen fra et objekt i ytterkanten akkurat har hatt tid til å nå jorden).

Ingenting?

Mange spørsmål kan dukke opp i hodet når man tenker på universets størrelse:

Stopper det i det hele tatt eller er det uendelig? Det kan være vanskelig å forstå at noe er uendelig, for alt har jo en ende, et eller annet sted. Men hva hvis verdensrommet ender, hva finnes etter der det ender? Er det ingenting? Hva er ingenting? Ingenting er jo ikke noe.

Vi kommer kanskje aldri til å finne ut av dette, og noen er til og med glade for at vi ikke kan få svar på disse store spørsmålene. De synes det er gøy å gruble over dette og liker at man ikke forstår. Allikevel er det viktig og spennende at vi forsøker å forstå noe av det vi har mulighet til å forstå, og at vi forsker videre.

Det vi har funnet ut er at universet utvider seg hele tiden og det har det gjort helt siden Big Bang. Hvis vi ville prøve å reise til universet ytterste kant måtte vi ha reist ekstremt fort. Det er fordi universet fortsetter å utvide seg i alle retninger.

Vi vet at det nesten er umulig å ta igjen universet. Men hvis vi hadde klart det, hadde vi da kommet til en grense, med ingenting utenfor?

Uendelig?

Noen mener at universet har en grense og stopper. Det betyr at hvis man hadde klart det, så kunne man har reist rundt for å så komme tilbake til start. Andre mener heller at universet fortsetter i uendelighet og at man uansett aldri kommer til en grense.

I dag er det mange som tror at det ikke finnes noe utenfor universet, men at det kan finnes andre universer enn vårt eget.

Lever vi i et multivers?

Mange eksperter mener at vårt univers bare er ett av mange.

Lista over filmer og bøker som tar utgangspunkt i premisset om at det finnes flere univers – at vi lever i et såkalt multivers – er lang.

Men idéen om at vårt univers ikke er det eneste er ikke forbeholdt populærkulturen. Det er tvert imot en forholdsvis vanlig oppfatning blant de som forsker på de tidligste fasene i universets historie.

Ingen inflasjon uten multivers?

Den amerikanske kosmologen Alan Guth lanserte inflasjonsteorien i 1980.

34 år senere ga BICEP 2-funnene ham rett, med det vanlige forbeholdet om at disse blir endelig bekrefta, og Guth benytta anledninga til å tale multiversets sak.

Det er vanskelig å bygge inflasjonsmodeller som ikke fører til et multivers, sa han på en pressekonferanse ifølge Huffington Post.

Han påpekte at det likevel ikke var umulig, og at det er behov for mer forskning.

Men de fleste inflasjonsmodeller leder til et multivers, og bevisene for inflasjon gjør at vi må ta dette seriøst.

Is The Inflationary Universe A Scientific Theory? Not Anymore

Man kunne nå nylig, den 28. september 2017, lese en interessant artikkel på anerkjente Forbes, og om inflasjonsteori mv. Du kan lese saken hos Forbes her.. 

E. Siegel, med bilder hentet fra ESA/Planck og DoE/NASA/NSF og deres arbeidsstyrke på CMB forskning.

Kvantefluktuasjonene som er iboende i rommet, og som strekker seg over hele universet under kosmisk inflasjon, ga opphav til tetthetsfluktuasjonene påtrykt i kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling, noe som igjen ga oppgav til stjerner, galakser og andre store strukturer i universet i dag.

Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.

Bakgrunnsstrålingen ble oppdaget ved en tilfeldighet da Arno Penzias og Robert Wilson eksperimenterte med en antenne lovet for satellittkommunikasjon. Uansett i hvilken retning de rettet antennen mottok de støy.

Etter at de hadde utelukket andre årsaker (for eksempel hekkende duer i antennen), kunne de se en sammenheng med kosmologiske teorier.

Allerede på 1940-tallet forutså man at Big Bang ville etterlate en varmestråling. I universets begynnelse var strålingen i termodynamisk likevekt med materie, som da bestod av et hett, tett og ugjennomsiktig plasma.

Med universets videre ekspansjon, ble plasmaet nedkjølt, og de frie elektronene re-kombinerte seg med ionene til atomer (primært hydrogen). Dermed ble universet gjennomsiktig, noe som skjer ved temperaturer sammenlignbare med stjernenes overflatetemperatur, ca. 5 000 grader.

Dette lyset fra tiden innen stjernene fantes beholdt siden sitt spektrum av svart legeme-stråling, frikoblet fra interaksjon med materien. Med universets og rommets ekspansjon ble alle bølgelengder strukket ut.

96 prosent av universet består av ukjente «mørke stoffer»

Universet er som vi alle vet «UENDELIG» stort. Det vil også si MASSIVE mengder masse.

Men vi kan bare observere 4% av den totale massen i universet. Dermed består 96% av universet av ukjente «mørke stoffer».

Et av disse ukjente stoffene kan være Higgs-Partikkelen, og som forskerne ved CERN beviste i 2012 at finnes.

Forskerne ved CERN kunne i 2012 slå fast at Higgs-partikkelen så godt som helt sikkert var blitt observert for første gang.
 
Helt siden britiske Peter Higgs og belgiske François Englert – vinnerne av Nobelprisen i fysikk 2013 – beskrev Higgs-partikkelen i 1964, har partikkelfysikere vært nesten sikre på at Higgs må finnes.
 
Men helt sikre ble de ikke før i 2012.
 
Higgs-partikkelen er bare en av mange såkalte elementærpartikler.
 
Men det er etter hvert blitt klart at denne spesielle partikkelen spiller en helt sentral rolle i Universet, fordi den indirekte er ansvarlig for at elementærpartiklene får masse.
 
Higgs-partikkelen gir masse
 
Uten Higgs-partikkelen og Higgs-feltet som den beveger seg gjennom, ville ikke elementærpartiklene ha fått noe masse.
 
Partiklene ville ha sust rundt i lyset hastighet, uten å bli til atomer.
 
Uten atomer, ville vi ikke hatt kjemi. Uten kjemi, ville vi ikke hatt biologi. Uten biologi, ville vi ikke hatt liv.
 
Peter Higgs forestilte seg ett altomsluttende, usynlig energifelt – et Higgs-felt – og at interaksjonen mellom feltet og alt annet ble skapt av en ny, ikke-observert partikkel.
 
Det var slik han skapte idéen om det som også kalles Higgs-bosonet.
 
Higgs-partikkelen spiller en avgjørende rolle i Standardmodellen for partikkelfysikk – en modell som har vist seg riktig på stort sett alle områder, men som nettopp manglet en partikkel som gir masse.

Ifølge Kvanteteorien kan partikkel-antipartikkel-par oppstå fra intet. Disse forsvinner like fort som de oppstod. Dette fenomenet kalles Kvantefluktuasjoner.

Kvantefluktuasjoner under inflasjonsfasen kan forklare hvordan tettheten i universet ble litt ujevn, slik at vi senere kunne få galakser og galaksehoper.

Kvantefluktuasjoner fører til at selv vakuum har masse, og denne massen fører til frastøtende gravitasjon. Og siden denne massen tilsynelatende har en slags energi, ble den kalt Vakuumenergi.

Vakuumenergien kan forklare den voldsomme utvidelsen av universet fra 10^-43 sek. til etter Big Bang, til 10^-33 sek etter BB. I løpet av denne tiden utvidet universet seg med en faktor på 10^43.

Hadde det ikke vært for Vakuumenergien hadde alt til slutt endt som et stort Big Crunch.

Beregninger har vist en modell av universet der det »mørke stoffet» består av 70% vakuumenergi og 30% masse. Dette passer godt med observasjoner som er gjort.

Nyere forskning viser at tettheten av de to er i dag omtrent like store.

I teorien eksisterer det en negativ vakuumenergi, på samme måte som partikkel-antipartikkel-parene. Men dette er ennå ikke bevist.

Lommer med univers

Men hva er egentlig et multivers? Og hvorfor tyder inflasjon på at det er et multivers vi befinner oss i?

Den grunnleggende tanken er at inflasjon er noe som skjer hele tiden. Men i enkelte områder slutter denne veksten, og energi blir omdannet til partikler og stråling.

Vårt observerbare univers er et slikt område der inflasjon har sluttet, men det vil finnes talløse andre områder i tillegg. I rommet mellom disse «universlommene» fortsetter inflasjon i følge ulike astrofysikere.

Hvorfor er vårt univers så godt tilpasset liv?

Multiverset kan gi oss en besnærende forklaring på hvorfor universet vårt virker å være så godt tilpassa liv.

En vanlig påstand er at det ville vært umulig å danne komplekse strukturer og liv i universet dersom naturkonstantene hadde vært litt annerledes.

I et multivers kan du ha ekstremt mange, kanskje uendelig mange, universbobler der hvert univers har ulike verdier for naturkonstantene.

Hvis det finnes uendelig mange univers vil det åpenbart eksistere univers der liv kan dannes – heldigvis for oss tilhører Jorda vår i så fall et område som faller inn under den kategorien.

Får vi noen gang svar?

CERN har teknologi til å gjenskape ekstreme forhold.

Det var der Higgs-bosonet ble oppdaga i 2012.

Inflasjon involverer energier og temperaturer som kanskje er 10.000 milliarder ganger høyere enn det de har greid å gjenskape ved forskningssenteret i Sveits.

Det dreier seg altså om energier som er ekstremt langt unna det vi har kunnet studere under kontrollerte omgivelser her på jorda. Påstander om hvordan inflasjon har skjedd må dermed nødvendigvis bli litt spekulative.

Dessverre er mulighetene for at vi skal kunne få noen direkte bevis for at andre univers eksisterer så godt som lik null. Er dette nok til å gjøre multiversforskning til seriøs vitenskap? Det er et spørsmål som filosofer jobber med, og deres innspill er viktige og nyttige.

Stephen Hawking overbevist om inflasjonsteorien

Stephen Hawking, som sier at han har vært overbevist om inflasjonsteorien siden 1982.

Hvorvidt multiverser er mest av filosofisk art eller faktisk kan anses som naturvitenskap er en pågående debatt, mest fordi hypotesen ikke er falsifiserbar.

Stephen Hawking har sagt at det i fremtiden kan bli bevist at det finnes multiverser, og mange har samme syn.

Mange multivers-teorier

Inflasjonsmultiverset er bare én av mange multivers-teorier. Den anerkjente amerikanske fysikeren Brian Greene ga i 2011 ut boka The Hidden Reality: Parallel Universes and the Deep Laws of the Cosmos.

Her beskriver han ni forskjellige multivers-teorier – blant andre kvantemultiverset, det holografiske multiverset, det ultimate multiverset og det simulerte universet.

Selv om lite tyder på at vi noen gang skal klare å kartlegge alt som eksisterer, kan det hende at vi må slå oss til ro med at vi ikke har monopol på å ha et univers.

Alle modeller som forsøker å beskrive forholdene i det observerbare univers da det var en ufattelig liten brøkdel av et sekund gammelt, ser ut til å lede til at vårt univers er en del av en større struktur, enten i rom eller i tid.

Men alt dette er spekulasjoner foreløpig.

«Life and death; without one there cannot be the other.
For some it’s short, but they live it like no other.
For most it’s long, and to be happy they don’t ever bother.
Life cannot be lived without the love of others.»

«We were put on this planet
To live and to love.
To cherish the ones in our lives.
And never let them get hurt……….»

Hanne Sørvaag: «Never Alone…«

Nå kan du få 1-års medlemskap hos Aksjeanalyser.com, SignalListen.com, og BullogBear.no, og tilgang til alle våre analyser m.m. for KUN 1.998,-!

Nå er tiden inne for å kjøpe bolig i Spania – Finn din drømmebolig i Spania her (Nye leil. fra kun 89.000 Euro) [sponset lenke]:

Husk også å ha lest vår Disclaimer her…